Spredningsmodellen

Hvor godt kjenner du markedet? Hvordan vil markedet motta ditt budskap eller produkt?

I denne spredningsmodellen fra 1962 (Diffusion of innovations), forsøkte Everett Rogers å vise hvordan en nyhet når ut til markedet, hvor raskt det enkelte individ aksepterer (adopterer) innovasjonen.

Man deler en befolkningsgruppe (de du kommuniserer til) inn i fem adopsjonskategorier:

  1. Innovatørene
  2. Tidligere brukere
  3. Tidlig majoritet
  4. Sen majoritet
  5. Etternølere

Innovatører

(Innovators)

2,5 %
De bare elsker å prøve nye idéer og produkter. De er tiltrukket av det nye. Gruppen som leder an i endringer. Avgjørende å nå i kommunikasjon og introduksjonen av en innovasjon. De sover gjerne utenfor en butikk natta før lansering, så ja – de ofrer seg.

Handler ikke på salg. Kjøper kun merkene de ‘tror på’, men er ikke veldig opptatt av å vise det frem.

Tidlig brukere

(Early Adopters)

13,5 %
De er villige til å prøve ut helt nye ting, men kontrollert. De er ofte respekterte i sin krets og sitt nærmiljø. Gruppen mennesker er åpne for nye ideer og produkter, men sjekker alltid med en innovatør først.

Vet at kvalitet koster. Merke er viktig (men ikke for enhver pris). Stas å vise frem det nye man har kjøpt.

Tidlig majoritet

(Early majority)

34 %
Tenksomme og forsiktige. Aksepterer endringer raskere enn gjennomsnittet. Sjekker ut og gjør nøye overveielser før de prøver det nye produktet.

Elsker alt som er på salg og har alle rabattkortene. Mester i å prute.

Sen Majoritet

(Late Majority)

34 %
Skeptisk holdning til alt nytt. Prøver ut nye ideer eller produkter, kun når tidlig majoritetene allerede har tatt de i bruk – og handler ikke før nyheten er alminnelig akseptert og gjennomprøvd.

Billig er smartes. Klager alltid på en vare om noe er feil.

Etternølere

(Laggards)

16 %
Kritisk til alt nytt. Alt var bedre før. De vil ikke akseptere en ny tanke eller idé før det allerede har blitt tradisjon.

Grådige. Kjøper kun når man må.

Tre typer mennesker

Videre beskriver Everett Rogers; Det er tre typer mennesker i denne verden:

1. De som spiller spillet

2. De som ser på spillet

3. De som ikke aner at spillet spilles

Innovatører – De som spiller spillet

Tidlige adoptere – De som spiller spillet

Tidlig majoritet – De som ser på spillet

Late Majority – De som ser på spillet

Etternælerne – De som ikke aner at spillet spilles

Det er Innovatørene som inspirerer Tidlige brukerne – som igjen påvirker Majoriteten.

En Sen majoritet kan aldri stole på en Innovatør.

Etternølere, vurderer Sen majoritet – som igjen vurderer Tidlig majoritet som igjen ser til Tidligere brukere som igjen inspireres av Innovatørene.

Kommunisere

Innovatørene lytter.

Noen type mennesker er bare mer åpne for å ta i bruk nye ting enn andre; innovatørene. Ser vi på trender eller moter – er noen raskt ute med det siste, mens andre er mer skeptisk og forsiktige – etternølere kan vente i måneder og ligger ofte årevis etter. 

Vippepunktet (The tipping point) eller også ‘Kløften’ (The Chasm) beskriver vippepunktet før et produkt blir akseptert av massemarkedet (majoriteten). De to gruppene samlet er på ca. 70%.

Everett Rogers har helt rett i sin modell – hvor han viser hvordan en nyvinning (innovasjon) typisk kan spre seg videre. Men hva skal vi fortelle, og til hvem – og til hvilke segmenter bør vi konsentrere vår kommunikasjon til?

Gode ideer spres – sammen

For at vår verden skal endre seg til det bedre, må gode ideer spres. Markedskreftene og markedslederne har da ofte lange lister – fulle av vanskelige ord; markedsinntrengning, nisjestrategi, markedsutfordrerstrategi, konkurransevirkemidler, målhierarki, markedsutvikling, konkurransefortrinn, konkurransestrategier eller vekststrategier.

Mange gründere mister motet når man tenker på markedsføring, men det er ikke så vanskelig. For at en idé skal spres, må den lett forstås av alle. Når det er lett å forstå, blir det handlingsbart.

Finn deg en innovatør som er villig til å lytte.

Gode ideer må deles. Det er første steg. Start der. Finn deg en innovatør som er villig til å lytte. De er ikke så mange, men du vet garantert om en. I en gruppe på 100 mennesker – finner vi alltid (2,5%) to-tre innovatører.😀)

Når du skal da skal presentere produktet eller din idé for din innovatør-venn; må du først motivere, så inspirere. Snakk gjerne også med flere. Få hjelp. Noter – skriv ned responsen og tilbakemeldingene du får. La andre ‘bli en del av’ din bevegelse eller sak. For å ‘bygge din visjonen eller sak’ – du ha hjelp fra andre som tror på det samme som deg. Du klarer aldri å gjøre det alene.

Snakk med de som vil lytte

En god idé tiltrekker seg raskt støttespillere, men blir fort frastøtt av skeptikerne. Målet er å snakke med de som tiltrekkes av budskapet, ikke prøv å overbevise eller ‘selge’ ideene til skeptikerne. Når vi prøver å overbevise om at vi har rett, blir ofte motstandere enda mer sikker i sin sak. Den beste måten å få trekkraft for våre idéer er å fokusere på de som tror det vi tror. Vil du skape ‘bevegelse’ må stå for noe, så å invitere folk med – av egen fri vilje.

Altså, det er til innovatørene og de tidligere brukere ‘vi ønsker å fokusere’ energien vår. Det er de som er ivrige etter å være en del av noe – de vil vise hvem de er – og hva de tror på.

Flertallet er uansett mer skeptiske og mindre villige til å ta imot ideer før noen andre har prøvd det først. Fokuser på venstre side av klokkekurven for støtte.

Ja, vi trenger flertallet på vår side hvis vi ønsker å forandre verden. Husk; det innovatører og tidlige brukere (adoptere) som skal inspirere majoriteten og etternølere.

Idéer alene forandrer ikke verden til det bedre, men idéer som inspirerer til handling gjør det.

Husk; det innovatører og tidlige brukere (adoptere) som skal inspirere majoriteten og etternølere.